Et intervju med Ted Feighan fra Monster Rally om hans nye album 'Mystery Cove'

Av Ben Munson

Monster Rallys nye album, Mystery Cove, er bygget som et pent innelukket paradis fylt med boblende lava, enorme stranddrinker og sinister intriger. Hovedøya-arkitekt og Ted Feighan, som har spilt inn under navnet Monster Rally siden 2010, designet spesifikt albumet sitt på denne måten.

Ved å kommunisere utelukkende gjennom milde baleariske toner og varme tropicalia-rytmer, forteller Mystery Cove en historie om et par unge feriegjester som får mer enn de hadde forventet under en reise til en dampende utopi. Feighan valgte hver prøve han brukte for å fremme denne fortellingen og hjelpe lytteren med å se alt han forestilte seg i hodet sitt.

Vi snakket nylig med Feighan om prosessen hans for å velge prøver til Mystery Cove og fant ut at det er helt greit å forestille seg en episode av Scooby Doo i hodet ditt mens du lytter til platen.

Hvor kommer prøvene dine fra? Er de alle vinyl?

Hver prøve er i vinyl. På noen av platene, men ikke virkelig på Mystery Cove, spiller jeg bass i bakgrunnen eller noe gitar.

Hvor finner du trommene til sangene dine?

Noen av trommene er samplet fra tropicalia-stuff som de mer jungle-aktige trommene eller bongos og ting som legges til. Og mange av trommene er fra gammel soul, disco og funk, men jeg har også noen plater som er samlinger av trommebrudd. Jeg har noen som er trommebrudd fra forskjellig verdensmusikk, så ikke tradisjonelle trommebrudd, men de har noen interessante sløyfer. Men de fleste trommene er bare tilfeldige plater som har noe kult.

Alle prøvene dine ser ut til å ha den samme vinyllyden. Skjer det bare naturlig, eller må du endre dem?

For denne, tenkte jeg mer på det. Jeg laget noen av sporene til denne platen og noen av dem hadde den ekte støvete vinylfølelsen, så jeg tror jeg bare lent meg mer mot platene som hørtes slik ut når jeg samplte dem. Fordi jeg redigerer ikke prøver så mye. Noen ganger bare for hastighet eller for å legge til lys effekter som romklang. Men jeg legger ikke den lyden inn der. Det er bare noe med alle platene jeg samplet for dette albumet i særdeleshet som alle hadde den samme stilen.

Det er en god blanding av lengre sanger og spor som kan betraktes som interludes. Hvordan bestemmer du hvilke sanger som skal være ett minutt lange versus tre minutter lange?

Jeg tror for noen år siden prøvde jeg å tvinge meg selv til å lage lengre sanger fordi de første platene jeg ga ut, var alle sangene sånn 1:15. Jeg tror det er mer sånn, hvis det er noen sanger som jeg føler har prøver hvor det er mer jeg kan trekke ut av det, som kan gi seg ut for å være litt lengre, sånn går det. Noen ganger tenker jeg at en prøve ikke er interessant nok til å bære det så lenge.

Rett, mer av de kortere sangene er bare en loop mens de lengre sangene er mer strukturerte.

En sang som “The Tiki Room” er en loop og noen mindre trommer som jeg sannsynligvis lyttet til mens jeg prøvde å lage en sang i 25 minutter i strekk. Og på slutten tenkte jeg at kanskje jeg ikke har så mye, men jeg elsker lyden av dette, så jeg kondenserte det ned og presset det inn i platen. Noen sanger som “In the Valleys” eller “The Big Surf” hadde prøver som virkelig ga seg ut for å være i segmenter. Når jeg lager en sang spiller jeg den bare så lenge det gir mening på sampler og det er så lenge den ender opp med å være.

Kan du snakke mer om den narrative buen til Mystery Cove?

Alle platene som jeg har samlet og de jeg sampler for prosjektet er nesten cheesy. Omslagskunstverket er alltid en jente og det er virkelig eksotisk og det er folk på ferie. Men det er også et rart voodoo-element til dem. De er bare bisarre. Så jeg begynte å lage disse sangene, og i hodet mitt har alle prøvene en så visuell element til dem. Så jeg begynte å tenke på en historie om dette unge paret som drar på ferie, og at dette er lydsporet til en dårlig TV-film.

Mens jeg gikk gjennom, bidro sangene jeg laget til historien. Jeg forestilte meg at de kom til øya og hadde det så moro, men så er det noen rare sinisterelementer på slutten av sangene, som kanskje er en heksedoktor som ser på disse folka fra åsene.

Det ga mye mening fordi når jeg lager plater har jeg alle disse visuelle bildene i hodet mitt, men jeg hadde aldri virkelig knyttet noe sammen.

Hadde du narrativet i tankene før du begynte å lage platen?

Jeg hadde ideen om å lage et lydspor for denne film av uken-typen ting, egentlig en cheesy historie om et par på ferie. Men det var det.

Hvordan påvirket den historien musikken, sekvenseringen og prøvene du valgte?

Jeg hadde noen eldre sanger som var kandidater for platen før jeg begynte å tenke på narrativet. Men til slutt ble alle de droppet fordi de ikke var fra samme tidsperiode eller passet riktig. Når jeg sekvenserte platen og la til introer og outroer, handlet alt om hva som burde skje i historien. På slutten av “The Big Surf”, det er der den andre halvdelen av historien starter med disse folkene som blir sluppet midt i jungelen, de løper og er helt freaket ut og plutselig dukker opp på stranden, og det er der en stor surfkonkurranse skjer og de har det moro.

Så på slutten av den sangen når det er den virkelig sinister outroen, det er da du skal panorere opp og se skurkens overvåking av dem.

Jeg kan ikke unngå å visualisere dette som en Scooby Doo-episode.

Vel, det er litt eksakt den stilen jeg tenker på. Skurken er bare “Å, de har ingen anelse.” Bare virkelig sinister men på en uskyldig måte. Ingen kommer til å dø. Typen er bare litt ond.